Støtdemping på en-to-tre!

Justering av fjæringen sees ofte på som en slags "svartekunst", men det er ingen grunn til å være bekymret. Vi har snakket med ekspertene fra det Castrol-sponsede Honda Gresini MotoGP-teamet for å lære hvordan man gjør det.
Det kan være skummelt å gi seg i kast med fjæringsjustering på egen hånd. Tilsynelatende finnes det et uendelig antall innstillinger og kombinasjoner, men det er også uendelig tilfredsstillende og ikke minst pengebesparende å kunne tilpasse sin egen motorsykkel i forhold til kjørestil. Derfor har vi laget denne enkle guiden. Først skal vi finne bakre og fremre statisk sig. Dette er et utgangspunkt som er viktig å få målt riktig før vi går videre.

Fjæring bak

Først løfter du bakhjulet så høyt som mulig uten at hjulet mister kontakten med underlaget. Mål distansen mellom to punkter – hjulaksling til et fast punkt på hekken er best – og skriv ned verdien. Få deretter en venn til å holde motorsykkelens hekk mens du hopper opp og ned på den. Da går fjæringen tilbake til utgangsposisjonen. Motorsykkelen skal være lavere enn da den var "topped out". Mål differansen mellom de to punktene, så har du funnet målet for statisk sig.

Fjæring foran

Løft fronten for å måle full avstand mellom rattspindelen og nedre gaffelbro. Press deretter på gaffelen og la den returnere før du måler på nytt. Du skal se etter et statisk sig på mellom 20–30 mm både foran og bak. Om du oppnår det, fester du en kabelstrips rundt gaffelglideren for å se hvor mye gaffelen beveger seg når du bremser. Det ideelle er at det er omkring 10–15 mm igjen.

Nå som det er gjort, skal vi se på noen typiske problemer du kan oppleve med motorsykkelen, og hva du kan gjøre for å løse dem. Det er best å sette av en dag til dette. Foreta justeringene, og ta deretter en kjøretur langs samme rute. Når du kommer tilbake, skriver du ned hva du syntes var annerledes, og så gjør du det hele på nytt. Det beste er å gjøre alt på samme dag siden du da får testet under identiske vei- og værforhold.

Hvordan løse vanlige problemer

Forks bottom out or ‘bounce’ or ‘chatter’ on the brakes: Add preload to give the forks more support. Have a look after a ride to see where that cable tie is. Is it near the bottom of the fork leg, past our ‘ideal’ 10-15mm left area? If so, you may want to add a little compression and reduce a little rebound. At best you’ll sort it, at worst you may need harder fork springs or thicker fork oil.

The bike ‘tank-slaps’: Normally caused by the rear of the bike being too ‘soft’ and squatting under power. Add rear preload a turn at a time. Add a little compression too. If this doesn’t help, then back off the rear rebound. If it persists, you may need a stiffer rear spring. If the bike is old or has had a hard life, perhaps the shock needs servicing.

The bike understeers or won’t hold a line through SuSpenSiona corner: The bike is too high at the front. Add more rebound or rear ride-height. If you don’t have ride-height adjustment, add more rear preload. Be careful though, as too much ride-height or preload can give you…

A lack of rear end grip: Reduce preload by a turn, then back off compression damping a couple of clicks.

Tank slapping, understeer and a loose rear end also suggest you may be riding too close to the limit. Always ride to the road conditions and speed limits to stay safe.

Ultimately, setting up your bike is personal. Whether it’s static sag or rear rebound, it’s important to find what’s right for you.

Viktige tips

Kontroller dekktrykket! Feil dekktrykk er oftere årsaken til styringsproblemer enn dårlig oppsett av støtdempingen.

Hvis sykkelen kjennes bra ut, dropp å justere den. Det er ikke nødvendig!

Ikke vær redd for at endringer vil få enorme skadelige ringvirkninger på motorsykkelens manøvreringsevne: Den gjennomsnittlige landeveissykkelen er verken så uberegnelig eller følsom som en racingsykkel, og selv større endringer vil ikke gjøre sykkelen ukjørbar. Fjæringskomponenter er dessuten konstruert for å fungere under en lang rekke forhold: på vått eller tørt underlag, med en eller to personer.

Hvis du ønsker å justere støtdempingen, så gjør det uten å bekymre deg: Du kan alltid tilbakestille innstillingene til standarden ved å følge instruksjonene i brukermanualen.

Skriv ned det du gjør! Veldig viktig! Skriv ned de opprinnelige innstillingene og alle endringer du gjør.

Sørg for å ha en venn til å hjelpe deg med å flytte på motorsykkelen.

Ordliste

Forspenning: Dette er spenningen i en fjær før den utsettes for belastning (fører eller bremsing). Uten forspenning ville motorsykkelen synke for mye sammen under sin egen vekt og fjærene knapt bevege seg.

Returdemping: Returdempingen styrer hvor fort fjærene returnerer eller går tilbake etter å ha vært trykket sammen. Uten returdemping ville du blitt kastet ut av setet når du kjørte over selv små humper.

Kompresjonsdemping: Kontrollerer hvor fort fjærene komprimeres når de utsettes for belastning som bremsing, akselerering og kjøring over humper. For mye kompresjon gir dårlig kjørekomfort, mens for lite kompresjon gjør at sykkelen spretter frem og tilbake.

Forgafler:

Forspenningskruer: Disse skruene sitter på toppen av gaffelbeina og justeres som regel med en 14 eller 17 mm nøkkel. Justeringer foregår ved å vri skruene rundt og måles i antall gjenger som kommer til syne på skruene.

Returdemping: Returdempingsskruer er flathodede skruer øverst på gaffelen. Justeringen foregår i hele eller halve omdreininger. Enkelte lager et hørbart "klikk" som gjør det enkelt å holde oversikten ved justering.

Kompresjonsdemping: Justeres ved hjelp av en liten skrue nederst på hvert gaffelbein. Som for returdemping, skal du telle hver halve omdreining under justering. Påse at hvert bein justeres like mye.

Bakre støtdemping

Forspenningskruer: Bakre støtdemper har en eller annen form for krans. Noen finner du nederst, men de fleste er øverst på støtdemperen. Du trenger en C-skrunøkkel til jobben. Dobbeltsjekk standardinnstillingen i MC-manualen.

Returdemping: Dette er vanligvis en justeringsskrue som sitter nederst på støtdemperen, noe som gjør den vanskelig å nå.

Kompresjonsdemping: Nok en liten justeringsskrue som vanligvis sitter øverst på støtdemperen eller på det eksterne reservoaret, om støtdemperen har det.

Kjørehøyde: Ikke alle moderne sportsmotorsykler har denne funksjonen. Kjørehøyde justeres med en gjenget justeringsmutter enten øverst eller nederst på støtdemperen som løfter hekken på motorsykkelen og gjør det mulig å styre kjappere fordi mer vekt plasseres foran. Mange aftermarket-støtdempere har denne justeringsmuligheten.